Maleri: The Persistence of Memory

The Persistence of Memory

Kunstner: Salvador Dalì
Årstall:1931
Tittel:Hukommelsens sandhaftighet.

Komposisjon
* Jeg vil si at dette er et slags surrealistisk landskaps bilde.
* I forgrunen kan du se noe som ser ut til å være en "lommeklokke" farget i rødt, og pyntet med noen slags steiner elns.det ligger også en smeltet gullklokke. I mellomgrunnen på bildet er det et slags lite tre, men en grein. Nesten på tuppen av greina ligger det en smeltet klokke i sølv. Nede på bakken ligger det noe som kanskje kan minnes om en hest. og oppå der igjen er en enda en smeltet sølvklokke. I bakgrunnen ligger det ikke så mye. Det er noen små fjell, og en sjø. Helt bak er det en himmel farget i blått å brunt-oransj, og dette kan hinte til at det er en solnedgang.
* Dette er et bilde som er i ro, ikke i bevegelse.
* Etter min mening er skyggene og lyset litt tilfeldig plassert. Det gir ikke så mye mening med at skyggene er litt over alt, mens lyset i forgrunnen og mellomgrunnen kommer fra en helt annen plass en i bakgrunnen.
* Synsvinkelen i normal i forhold til "fuglehuset."
* Det er egentlig et ganske symbolsk bilde, som uttrykker følelser som tristhet. Han bruker kalde farger på himmelen og varme farger på bakken
* Farger (kalde varme osv)

Malemåte
* Det er en del tekstur som blir funnet i bilde. Som de smeltede klokkene, og det harde bordet.
* Jeg tror det er malt på ca. midten av 1900 tallet, på grunn av klokkene. Du ser jo ikke så mange sånne type klokken nå til dags, men slike lommeklokker var veldig vanlige før.

Tolking
* Du får en følelse av tomhet. Det er bare noe av skjermen som er fullt ut. Jeg får på en måte følelsen av ensomhet på grunn av dette. Det ligger også noe som kan se ut som en død hvit "hest." Dette gir egentlig følelsen av tristhet.

Jeg liker egentlig bildet ganske godt. Grunnen til at jeg syns det er fordi det er på en måte ganske annerledes i forhold til alle andre bilder. Det er liksom en helt spesiell måte å lage bilder på, at du liksom er i en eller annen drøm. Dette er også en av grunnen til at jeg liker surrealistiske bilder generelt.